En ny rapport fra Better Compared NO avslører overraskende lånetrender i Norge i august 2025. En bestemt aldersgruppe har skutt i været med sine lånebeløp – og nivåene minner sterkt om finanskrisen i 2008.
Aldersgruppen 50–59 topper lånetabellen
Aldersgruppen 50–59 år lånte mest i august 2025 med et gjennomsnittlig beløp på 174.043 kroner. Dette overgår både de yngre og eldre alderssegmentene og signaliserer en uvanlig høy låneaktivitet blant dem som nærmer seg pensjonsalderen. Til sammenligning lånte 40–49-åringer 169.076 kroner, mens 30–39-åringer lånte 134.593 kroner. Det unge segmentet 18–29 år lånte i snitt 127.517 kroner, noe som understreker at det nå er de eldre som driver markedet.
For de som ønsker en rask oversikt over markedet, gir lånesammenligning fra Better Compared NO verdifull innsikt i aktuelle tilbud.
Selvstendig næringsdrivende låner mest
Yrkesstatus viser tydelige forskjeller: Selvstendig næringsdrivende lånte hele 216.722 kroner i snitt, betydelig mer enn fast ansatte (165.670 kr) og studenter (164.125 kr). Pensjonister lånte i snitt 116.654 kroner, mens midlertidig ansatte og vikarer havnet på 100.455 kroner.
Dette antyder at de som tar økonomisk risiko selv, også låner mer – kanskje for å investere, sikre drift, eller dekke økte driftskostnader i et uforutsigbart marked.
Møre og Romsdal leder regional lånevekst
Geografisk sett topper Møre og Romsdal listen med et snittlån per kunde på 193.300 kroner, etterfulgt av Troms (176.722 kr) og Trøndelag (167.727 kr). På den andre enden av spekteret finner vi Agder med kun 93.667 kroner, som indikerer en betydelig regional ulikhet. Denne forskjellen kan skyldes ulik økonomisk utvikling, boligpriser eller næringsstruktur mellom fylkene.
Eiendomseiere låner mer enn leietakere
Eiendomseiere lånte i gjennomsnitt 156.625 kroner, mens de som ikke eier eiendom lånte 148.176 kroner.
Dette antyder at eiendomsbesittelse fortsatt korrelerer med høyere økonomisk aktivitet og lånekapasitet. Det er interessant at eiendomsbesittelse spiller en rolle i lånevolum, til tross for økonomisk usikkerhet og økte renter.
Inntekt påvirker låneevne sterkt
Personer med månedlig inntekt over 60.000 kroner lånte i snitt 200.208 kroner, tett fulgt av dem med 50.000–59.999 kroner i inntekt (202.383 kr). De med 40.000–49.999 kroner lånte 131.055 kr, mens de med lavere inntektsnivåer hadde markant lavere lånebeløp. Dette viser at inntekt er en nøkkelfaktor for tilgang til høyere lån, og kan også kobles til tillit fra långivere.
Ukedagene viser høyest låneaktivitet på mandager
Det ble også avdekket at mandager er den dagen hvor nordmenn søker og får innvilget mest lån – med et gjennomsnittlig lånebeløp på 176.588 kroner. Onsdag skiller seg ut med lavest snitt på 120.364 kroner. Dette kan indikere at mandag er en dag for økonomisk planlegging etter helgen.
Konklusjon
Tallene fra august 2025 gir et tydelig bilde av en økonomisk virkelighet hvor aldersgruppen 50–59 år markerer seg som den mest aktive låntageren – med gjennomsnittlige lånebeløp som vekker minner om 2008. Samtidig ser vi at selvstendig næringsdrivende, eiendomseiere og høyinntektsgrupper dominerer når det kommer til høye lån.
Geografisk spriker lånevanene kraftig, noe som kan skyldes økonomiske forskjeller og lokal næringsstruktur. Mandager peker seg ut som den mest populære lånedagen, noe som sannsynligvis henger sammen med økonomiske rutiner etter helgen. I første del av måneden var lånebehovet høyest blant dem med solid økonomisk forankring – og dette kan tyde på at mange bruker lån som strategisk verktøy, ikke bare som nødutvei.
“Vi ser at lånevanene er i kraftig endring, og det er ikke lenger de yngste som driver utviklingen. Det at 50–59-åringer nå tar opp mest lån kan indikere en ny type økonomisk press i denne livsfasen, særlig med tanke på bolig, barn og pensjonsplanlegging,” sier Andreas Linde, CEO og finansanalytiker i Better Compared NO.
Rapporten gir innsikt i nordmenns økonomiske adferd og viser tydelig at tradisjonelle antakelser om hvem som låner mest, ikke lenger stemmer.
