En fersk rapport for perioden 01/09-30/09, 2024 gir innsikt i hvor mye faste ansatte låner, sammenlignet med andre grupper, samt hvilke faktorer som påvirker deres lånevaner. Denne analysen dykker ned i lån per kunde etter ulike demografiske faktorer som alder, eiendomseierskap og lønn, og utforsker motivasjonen bak låneopptak blant faste ansatte.
1. Lån etter ansettelsesstatus
Ifølge rapporten låner faste ansatte i gjennomsnitt 178 344 kroner, noe som plasserer dem i en mellomposisjon sammenlignet med andre yrkesgrupper.
Selvstendig næringsdrivende låner betydelig mer, med et gjennomsnittlig lån på 216 053 kroner, mens studenter og midlertidig ansatte ligger langt lavere, med henholdsvis 54 938 og 104 235 kroner.
Denne forskjellen kan forklares av faste ansattes stabile inntekt og økonomiske sikkerhet, som gir dem større mulighet til å kvalifisere for høyere lånebeløp.
Samtidig gir rapporten en tydelig indikasjon på at økonomisk usikkerhet for studenter og midlertidig ansatte resulterer i betydelig lavere låneopptak.
2. Lån etter eiendomseierskap
Eiendomseierskap er en annen viktig faktor som påvirker lånebeløpet. De som eier egen bolig låner i gjennomsnitt 183 735 kroner, mens de uten eiendom låner noe mindre, med et gjennomsnitt på 173 599 kroner. Denne forskjellen er relativt liten, men indikerer at eiendomseiere ofte har høyere kredittverdighet eller behov for større lån, muligens knyttet til vedlikehold, refinansiering eller investeringer i eiendom. Samtidig kan ikke-eiendomsbesittere ha færre muligheter til å sikre store lån, eller deres behov for lån kan være mindre.
3. Lån etter alder
Når det gjelder alder, viser rapporten en markant økning i lånebeløp med alderen. Yngre låntakere i alderen 18-29 år låner i gjennomsnitt 128 565 kroner, mens lånebeløpet stiger til 281 500 kroner for de over 70 år. Dette kan forklares med at eldre låntakere ofte har større eiendeler og en mer etablert økonomisk situasjon, som kan motivere til større lån. Unge mennesker, derimot, har ofte mindre kapital og kortere kreditthistorikk, noe som kan begrense deres tilgang til store lånebeløp.
I tillegg kan yngre låntakere være mer fokusert på mindre lån til forbruk og utdanning, mens eldre individer har større behov for finansiering til boligrelaterte investeringer eller pensjonsplanlegging.
4. Regionale forskjeller
Det er også betydelige regionale variasjoner i låneopptak.
Buskerud har det laveste gjennomsnittlige lånebeløpet på 131 859 kroner, mens Vestland og Vestfold fylke har blant de høyeste, med henholdsvis 201 908 og 201 348 kroner.
Disse regionale forskjellene kan delvis tilskrives boligmarkedets prisnivå, der områder med høyere boligpriser som Oslo krever større lån for boliglån og annen eiendomsrelatert finansiering.
Konklusjon
Rapporten viser tydelig at faste ansatte befinner seg i en tryggere økonomisk posisjon sammenlignet med andre grupper, noe som reflekteres i deres låneopptak. Faktorer som alder, eiendomseierskap, inntekt og bostedsregion påvirker også hvor mye en person låner. Fast ansatte har tilgang til større lån enn midlertidig ansatte og studenter, men låner mindre enn selvstendig næringsdrivende. Dette indikerer en balanse mellom økonomisk trygghet og forsiktighet.
Faste ansatte er i en gunstig posisjon når det gjelder å ta opp lån på grunn av deres stabile inntekter og økonomiske sikkerhet. Denne gruppen har en unik evne til å navigere lånemarkedet på en måte som fremmer både ansvarlig låneopptak og økonomisk vekst.
sier Andreas Linde, finansanalytiker og CEO i Better Compared.
Videre understreker regionale og aldersrelaterte forskjeller hvordan geografisk beliggenhet og livsfase påvirker økonomiske behov og muligheter. Forståelsen av disse faktorene er viktig for å utvikle bedre tilpassede finansielle produkter som dekker låntakernes spesifikke behov.