Unge voksne står for en betydelig andel av låneopptak i Norge, og det er avgjørende å forstå lånemønstre og motiver for denne gruppen. Denne analysen, basert på rapporten fra Better Compared for perioden 01/05-31/05, 2024, utforsker hvor mye unge voksne låner, og hvorfor de gjør det, med detaljert innsikt i demografiske og økonomiske faktorer.
Lånebeløp per kunde etter alder
Analyser av låneopptak viser en klar trend knyttet til alder, hvor lånebeløpene øker med alderen inntil midtlivet og deretter avtar. Unge voksne i aldersgruppen 18-29 år låner i snitt 113 735 NOK, mens de mellom 30-39 år låner betydelig mer, med et snitt på 154 887 NOK. Toppen nås i aldersgruppen 40-49 år med et gjennomsnitt på 177 780 NOK. Dette reflekterer typiske livsfaser hvor økonomiske forpliktelser som boligkjøp og vekst i familien er mest aktuelle. Etter 50-årsalderen begynner lånebeløpene å synke, og for de over 70 år faller gjennomsnittlig låneopptak betydelig, noe som antyder at økonomisk sikkerhet og redusert behov for store lån preger denne livsfasen.
Eiendomsbesittelse og låneopptak
En persons eiendomsstatus har stor innvirkning på deres låneopptak. De som eier eiendom låner mer enn de som ikke gjør det, med gjennomsnittlige lånebeløp på henholdsvis 124 586 NOK og 108 931 NOK. Dette kan tilskrives flere faktorer. For det første fungerer eiendom ofte som sikkerhet for større lånebeløp, og eiendomseiere har generelt bedre tilgang til kreditt. For det andre kan eiendomsbesittelse være et tegn på økonomisk stabilitet, noe som igjen gir tilgang til større lån. Eiendomsmarkedet i Norge, spesielt i områder med høye boligpriser, krever ofte betydelige lån for boligkjøp, noe som ytterligere forsterker denne trenden.
Sysselsettingsstatus og låneopptak
Sysselsettingsstatus påvirker også låneopptak i stor grad. Selvstendige næringsdrivende låner mest med et gjennomsnitt på 268 750 NOK, mens midlertidig ansatte/vikarer låner betydelig mindre, med et snitt på 86 385 NOK.
Fast ansatte ligger i midtsjiktet med et gjennomsnittlig lånebeløp på 115 604 NOK.
Denne dynamikken reflekterer inntektssikkerheten knyttet til ulike typer ansettelsesforhold. Selvstendig næringsdrivende har ofte større kapitalbehov for å drive sine virksomheter, noe som forklarer deres høyere låneopptak.
På den annen side står midlertidig ansatte overfor større økonomisk usikkerhet, noe som begrenser deres tilgang til større lån. Pensjonister låner også mindre, noe som kan skyldes både redusert inntekt og lavere behov for store økonomiske investeringer.
Konklusjon
Unge voksne i Norge låner betydelige beløp, påvirket av alder, eiendomsbesittelse, sysselsetting og låneformål. Midtlivsfasen representerer toppunktet for låneopptak, drevet av store økonomiske forpliktelser som boligkjøp og familievekst. Eiendomsbesittelse øker lånemulighetene betydelig, og selvstendig næringsdrivende har den største gjennomsnittlige låneopptaket på grunn av deres økonomiske fleksibilitet og behov for kapital.
Disse innsiktene understreker viktigheten av å forstå de økonomiske pressene og mulighetene som unge voksne står overfor. Våre data viser tydelig at alder, økonomisk status og formål med lånet er avgjørende faktorer for låneopptak.
Andreas Linde, økonomiekspert og administrerende direktør i Better Compared
Samlet sett viser denne analysen at låneopptak blant unge voksne er et komplekst fenomen som reflekterer bredere økonomiske trender og personlige økonomiske strategier. Det er tydelig at økonomisk stabilitet, eierskap og livsfase spiller viktige roller i å bestemme hvor mye unge voksne låner og hvorfor de velger å ta opp disse lånene.
