Denne analysen tar for seg forskjellene i lånebeløp mellom huseiere og leietakere i perioden 01.04-30.04.2024, og belyser hvor mye mer penger huseiere låner i gjennomsnitt. Rapporten gir innsikt i låneatferden blant ulike grupper i samfunnet og deres økonomiske situasjon.
Lånebeløp per kunde etter eiendomsstatus
En grundig analyse av lånebeløp viser at huseiere i gjennomsnitt låner mer enn leietakere. Dataene indikerer at gjennomsnittlig lånebeløp for huseiere er 175.906 NOK, mens leietakere låner i snitt 152.122 NOK. Denne forskjellen på 23.784 NOK illustrerer en markant forskjell i lånebehov og -kapasitet mellom de to gruppene.
Huseiere har ofte høyere økonomiske forpliktelser, noe som gjør at de trenger større lånebeløp for å finansiere boligkjøp, renoveringer, og andre store investeringer. Leietakere, derimot, har færre slike forpliktelser, noe som resulterer i lavere gjennomsnittlige lånebeløp. Disse funnene viser hvordan eiendomsstatus påvirker lånebehovene og økonomiske strategier blant forskjellige grupper i samfunnet.
Lånebeløp etter region
Regionale forskjeller spiller også en viktig rolle i lånebeløp. Huseiere i Buskerud fylke låner i gjennomsnitt 173.849 NOK, mens leietakere i Trøndelag låner 136.000 NOK.
Dette reflekterer ikke bare boligmarkedets variasjon, men også de økonomiske forholdene og levekostnadene i ulike regioner.
For eksempel, i Rogaland låner huseiere i gjennomsnitt 182.687 NOK, som er det høyeste blant de undersøkte regionene, mens leietakere låner mindre. Disse forskjellene kan delvis forklares med variasjoner i boligpriser, inntektsnivåer, og levekostnader. I områder med høye boligpriser som Oslo og Rogaland, er det naturlig at huseiere tar opp større lån for å dekke kostnadene knyttet til boligkjøp.
Lånebeløp etter inntekt
Inntektsnivået har en direkte innvirkning på hvor mye penger som lånes. Dataene viser at kunder med høyere månedlig inntekt tenderer til å låne mer, uavhengig av om de er huseiere eller leietakere.
For eksempel, kunder med en inntekt på over 60.000 NOK låner i gjennomsnitt 232.333 NOK, noe som er vesentlig høyere enn de som tjener mellom 10.000-19.999 NOK og låner i gjennomsnitt 80.078 NOK.
Denne forskjellen i lånebeløp mellom inntektsgrupper kan tilskrives flere faktorer. Personer med høyere inntekt har større økonomisk kapasitet til å ta opp større lån og betjene dem over tid. De har også ofte høyere kredittverdighet, noe som gir dem tilgang til større lånebeløp med gunstigere betingelser. På den annen side, personer med lavere inntekt har begrenset lånekapasitet, noe som reflekteres i de lavere gjennomsnittlige lånebeløpene.
Lånebeløp etter ansettelsesstatus
Ansettelsesstatusen til en kunde spiller en betydelig rolle i hvor mye de kan låne. Dataene viser at fast ansatte låner i gjennomsnitt 181.164 NOK, som er det høyeste beløpet blant de ulike ansettelseskategoriene.
Selvstendig næringsdrivende kommer tett etter med et gjennomsnittlig lånebeløp på 179.250 NOK. På den andre enden av spekteret finner vi studenter.
Denne variasjonen reflekterer stabiliteten og sikkerheten i inntekten. Fast ansatte har vanligvis en jevn og forutsigbar inntekt, noe som gjør det lettere for dem å få større lån. Selvstendig næringsdrivende kan også ha høye inntekter, men de opplever ofte større inntektsvariasjoner, noe som kan påvirke deres lånekapasitet. Studenter, som har begrenset eller ingen fast inntekt, er mer begrenset i hvor mye de kan låne.
Konklusjon
Forskjellene i lånebeløp mellom huseiere og leietakere kan tilskrives flere faktorer, inkludert region, inntekt og låneformål. Huseiere låner generelt mer enn leietakere, noe som reflekterer deres større finansielle forpliktelser og investeringsbehov. Dette mønsteret gir en klar indikasjon på de økonomiske forskjellene mellom de to gruppene.
Det er tydelig at huseiere har større økonomisk kapasitet og behov for større lån, noe som reflekterer deres investeringsforpliktelser. Disse funnene gir verdifull innsikt i lånemarkedet og de økonomiske ulikhetene mellom huseiere og leietakere.
Andreas Linde, finansanalytiker og administrerende direktør i Better Compared.
Ved å forstå disse dynamikkene kan banker og finansinstitusjoner tilpasse sine produkter og tjenester for bedre å møte behovene til disse distinkte kundegruppene.
